onsdag 31. mai 2017

I beverens rike

En spennende og fin tur sammen med fotovenner inn til beverens rike - Randselven renner fra Jevnaker og møter Begna i Hønefoss. Vi bor virkelig omtrent "i det våte element" her på Ringerike.
Vi krysser en liten gammel bro som er inngangen til gammelskogen og beverens eldorado her ved Viul.
Dette er et et område hvor gammel industrihistorie råder. Samfunnet ved Viul ble grunnlagt på slutten av 1500-tallet, da man var kjent med mist 4 sager her. Etterhvert ble Viul Træsliperi anlagt i 1893 og har vært veldig betydnigsfull for utvikling av kraftproduksjon, og som arbeidsplasser gjennom tidene. Rester av svunnen tid dukker opp på flere av steder.
På bildet her ser man restene av den gamle taubanen fra ca 1910 som fraktet ballene med tremasse fra Viul og opp til Randsfjordbanen på Eggemoen.
Her er det mye gammel vegitasjon og et spennende sted og utforske både for fugle og dyre elskere.
Dette er et historisk sted som jeg håper blir vernet og tatt vare på for etterslekten. Det står gamle strømmaster ute i elva, noen mente at disse burde fjernes, men de står der som minne om gammel tid så  jeg håper virkelig at de blir stående til de selv råtner "på rot". Dog de har stått i mange år så de tåler nok noen til.
Her ser vi rester av den gamle taubanen.
Det hadde regnet i et par dager så fargene langs elven var skarpe og fine og grønnfarger i alle valører møtte oss, duggen steg opp fra elven så det var rene eventyrstemningen.


 Beverboligen fant vi, men dessverre viste ikke beveren seg denne gangen.
Beveren er semiakvatisk pattedyr som trives i temperert klima, der de er kjent som naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere. De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. Beveren kan være neddykket i ca. 15 minutter og svømme mer en 750 meter før den trenger påfyll av luft.
...og her hadde den vært på ferde bare noen få meter fra stien hvor jeg sto.
Beveren lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 meter i diameter og huse 2-3 familier, med høyst 8-10 individer.
 Vi tok en kaffepause og praten gikk livlig ved elvebredden, mens vi håpet og speidet etter dette svømmende flotte dyret...

...vi så ikke beveren denne dagen, så jeg vil tro det blir flere turer inn til dette idylliske stedet ved Randselva. Dog en svane dukket opp i tåkedisen som lå over elven så det ble et lite plaster på såret.

lørdag 2. april 2016

Blåveispiken - vi rusler på Ringerike



Blåveis (Hepatica nobilis) (dansk: blå anemone, svensk: blåsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i aprilmai. Planten blir ca. 10 cm høy.
Når man vokser opp på Ringerike og har en sangglad bestemor, og attpåtil hadde store blå øyne... ja da var det ikke vanskelig å identifisere seg med med sangen bestemor sang for meg.
"Blåveispiken" Tekst Arne Paasche Aasen, melodi Kurt Foss/Reidar Bø

Jeg går og rusler på Ringerike,
på stille stier jeg sjelden går.
Da kommer mot
meg en liten pike,
en lubben unge på fem, seks år.



Hun bærer blåveis i sine hender,
den første hilsen fra vårens muld,
hun møter meg som en venn hun kjenner
                                                        og står og smiler så tillitsfull.



Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem
for hun har plukket dem nettopp nå.
Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem
si ́r hennes øyne, de store blå.


Så rik en gave har ingen gitt meg
som denne dunbløte barnehånd,
Hun får no ́n øre så hun kan
                                                 kjøpe litt sjokkolade og dropps og sånn.

Hun løper fra meg med takk i blikket,
hun danser lykkelig på vårens vei,
hun løper fra meg men aner ikke
at det var hun som var god mot meg.
"Håp er som blåveisknopper etter smeltet vårsnø".
Ragnhild Bakke Waale

"Blåveisen er like viktig som verdensnyhetene!"
Lita Heiding

Hver vår jakter jeg på denne vakre blomsten, den må foreviges og tankene går til sangen
om piken med blåveisen i sin hånd