mandag 22. juni 2015

Hønefoss - 50 shades of gray



Ideen var å finne 50 bilder av Hønefoss historie, et gjennomsnitt gjennom  tidene.

Med min interesse for lokalhistorien og puslespill ga jeg meg i kast med å finne riktig størrelse på bildene. Det er bygd opp slik at det kan printes ut på et A-3 ark og alle bildene har oppløsning på 240 dpi.
Litt historikk til bildene:

Rad 1:
Riddergården bygget anno domini 1732 er et komplett gårdsanlegg, en typisk løkkegård. Den ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begna møtes. Det er litt usikkert om hvem som bygde gården men den ble utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756-1798). På denne tiden hadde ikke Hønefoss bystatus og jeg finner derfor at i FT 1801 lå gården under Houg Annex. Ane Ridder født Krefting, enke 46 år saugfoged enke og bruger jorden. Hun bor på gården sammen med sønnen Niels Krefting Ridder og datter Inger Ridder. I 1865 hadde gården nummer 61 under nordre Del av Hønefoss, og Maren Ridder bodde der med 4 døtre og en sønn. De hadde 1 hest, 4 stort kveg, 2 sauer og 1 gris. På gården ble det dyrket rug, bygg, havre, blandingskorn og poteter.
Bilde rad 1 nr 2 er antagelig en hestevandrer, hvor de bant hestene i gamle dager.
Rad2:
Elektrisitet: Hønefoss var en av de første byene i Norge som fikk eget kraftverk og elektrisitet. Follum Træsliberi fikk i 1885 sin første generator for likestrøm som ga belysning til fabrikken.
Hønefoss by fikk gatebelysnig i 1896 med 36 glødelamper, som kostet byen 25 kroner stykke å drifte i året.
Hønefoss Skole, er den eldste skolen i byen, anno 1891, den nye bygningen med klokketårene ble påbygget i 1923.
Nordre Park (Norsideparken), er en grønn lunge ved Hønefossen. Parken ble anlagt etter den siste bybrannen
i august 1878 som herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen.
Minnebautaen over de fallende i siste verdenskrig er reist her. Den er laget av Ståle Kyllingstad. Minnesteinen over dikteren Elling M. Solheim er også fint plassert i parken nede ved fossen. (Se rad 5)
Rad 3:
Hønefoss Bro, er bindeleddet mellom nordre og søndre del av byen. Den nye broen ble bygget i 1952 og er stattet den gamle trebroen. Se også bildet av det gamle brukaret. Her er også her laget flotte tagginger av kunstneren Børge Brekke. I fossen er "Oppgangssagaen" som er laget av skulptør Knut Steen. Ved broens nordre side finnes bjørnene Pekka og Lisa (bilde rad 5). De står som et tegn for porten til Vassfaret og er av Ståle Kyllingstad, en kjent billedhugger fra Hønefoss.
Rad 4:
Hønefoss Kraftstasjon ligger på broens søndre side. Her finnes også de gamle bygningene fra 1908, den nyere delen av anlegget sto ferdig 1. desember 1920. I dag restaureres og bygges om deler av disse praktbygningene ved fossen av Tronrud som også skal ha kontorer her.
Rad 5:
Begnabrua er en 216 meter lang steinbru over Ådalselva ved Hønefoss Stasjon. Dette spesielle byggverket ble vedtatt bygget i 1898. Den sto ferdig 1909 og har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og et på 10.7 meter som gikk over veien (før nyveien ble åpnet). Bilder av jernbaneskinnene og toppen på stasjonsklokken finner du i rad 9.
Bilde 2 og 3 er hentet fra fossen.
Rad 6:
Bilde 1 er av "Kornbindersken", laget av Asbjørg B. Borgfeldt i 1933. I tidligere tider sto den ved Hønefoss Bryggeri. Nå står den i nærheten av Søndre torg.
De andre bildene på denne raden er hentet fra Veien Kulturminnepark, Hringariki. Her er en reise gjennom 3000 år og hvor et gammelt langhus er gjenskapt.
Rad 7:
De tre første bildene er fra Hønengaten 34. En egenartet bygning som ble oppført av G. Thonsbraaten i 1930. Inngangspartiet her er prydet av 2 vakre gudinner, forbilde av gresk/romrsk skuptur. Disse skal stamme fra et slott i Scottland.
Hammerbrogaten 9 (i folketellingen 1900 står det Hammerbrogaten 95 med gårdsnummer 9), er en hjørnegård tilhørte i sin tid Hønefoss Meieri. Gården ble oppført i mur i 1879. Året 1900 bodde det i merieribygningen, foruten meierist og bestyrer Tore Ødegård fra Vestre Slidre, en gårsdgutt Syverin Andreassen fra Skoger, en meierske Karen Øvergård fra Stange, en husholderske Sofie Hval fra Norderhov, to butikkjomfruer Tora Lerberg og Kristine Andersen begge fra Norderhov og en tjenestepike Annette Olaussen fra Hole. Meieriet flyttet ut 1915. I 1920 etablerte Ivar Halvorsen Norsk Elektrisk Apparatfabrikk A/S i huset. I 1936 ble eiendommen kjøpt av cand.oecon. Bjarne Wathne, som allerede to år før hadde opprettet handelsskole sommen med Alf Frøhaug, Frøhaug og Wathnes handelsskole.
Rad 8:
Denne raden består av utsmykningeer på bygninger i søndre Hønefoss.
Kong Ringsgate 20 og 21 er to bygninger som gir et godt bilde av solide borgelrlig byggekunst tidlig på 1900-tallet. Nummer 21 ble bygget i 1911 av kjøpmann Nils Engelstad. Etter hans død 1946 bodde Helge Runer her sammen med Elisa Engelstad, datter av Nils Engelstad.
Kong Ringsgate 20 er det slottsrosa murhuset med innslag av perlegrå, bygget av arkitekt Peder Magnussen anno MCMXXIII (1923). Magnussen var en dyktig arkitekt som sto bak flere av byens eldre villaer.
Av bygårder har jeg tatt med Storgaten 2 bygget i 1920, en bankbygning der Hønefoss og Oppland Privatbank holdt til. I de øverste etasjene var det hotelldrift. Familien Haanes startet i 1920 hotelldrift i de øvre etasjen med en Café på gateplanet, Café Fønix, liten intim café hvor gemyttligheten rådet. Denne opphørte i slutten av 1960-tallet og dermed forsvand denne kontinentale "bierstube" fra Storgaten.
Rad 9:
Centralgården er fra 1911 ble oppført av Thorvald og Fridtjof Jørgensen. Deres monogram FJ og TJ står fremdeles i tårngavlen. Centralgården peker seg ut som et markant motiv i bybildet med sine nygotiske detaljer. Den ligger på tomten som tidlig på 1900-tallet var gartner Olsens løkke. Centralgården har også sin fortid som kino. Central kino holdt til i 1. etasje (hvor Samvirkelaget senere hadde forretning).
Det inngikk også et portrom hvor trappen førte opp til Central Pensjonat med sine 15 værelser hvor frøken Eskestand regjerte. Blant de faste pensjonærene var det lektor Norvik, en elegant mann med uklandelig antrekk. Han ble ofte sett runde hjørnet på vei til sin gjerning ved Ringerie Høyere Skole. En annen sprudlende gladgutt var Michael som med sine påfunn satt farge på gaten. "Michael i gata" var sønn av vaktmester Olsen og bodde i en leilighet i bakgården.
Jernbanen:
12.oktober 1868 rullet det første toget inn på Hønefoss Stasjon fra Drammen og helt til Randsfjord Stasjon. Strekningen ble kaldt Randsfjordbanen og var den femte jernbanestrekning i landet. Se for øvrig rad 5.
Rad 10:
er stort sett viet til Hønefoss Kirke, med unntak av statuen av Ringerikspiken men den kommer under statuer.
Hønefoss Kirke ble ble innviet 10. desember 1862. Den ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
Et stort sjokk var det for hele lokalsamfunnet da brant kirken ned 26. januar 2010. Kirkesølvet inkludert det unike døpefatet ble reddet for det var oppvart i en safe.
Bilde nr 2 og 4 viser alteret som ble satt opp av brannrester etter kirkebrannen  Siste bildet er av den gamle kirken.

Kilder: Wikipedia, Digitalarkivet, Hus og historie i Hønefoss, Ringeriksavisa - lokalhistorie