Hønefoss - 50 shades of gray

Ideen var å finne 50 bilder av Hønefoss historie, et gjennomsnitt gjennom  tidene.

Med min interesse for lokalhistorien og puslespill ga jeg meg i kast med å finne riktig størrelse på bildene. Det er bygd opp slik at det kan printes ut på et A-3 ark og alle bildene har oppløsning på 240 dpi.

Litt historikk til bildene:

Rad 1:
Riddergården bygget anno domini 1732 er et komplett gårdsanlegg, en typisk løkkegård. Den ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begna møtes. Det er litt usikkert om hvem som bygde gården men den ble utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756-1798). På denne tiden hadde ikke Hønefoss bystatus og jeg finner derfor at i FT 1801 lå gården under Houg Annex. Ane Ridder født Krefting, enke 46 år saugfoged enke og bruger jorden. Hun bor på gården sammen med sønnen Niels Krefting Ridder og datter Inger Ridder. I 1865 hadde gården nummer 61 under nordre Del av Hønefoss, og Maren Ridder bodde der med 4 døtre og en sønn. De hadde 1 hest, 4 stort kveg, 2 sauer og 1 gris. På gården ble det dyrket rug, bygg, havre, blandingskorn og poteter.
Bilde rad 1 nr 2 er antagelig en hestevandrer, hvor de bant hestene i gamle dager.

Rad2:
Elektrisitet: Hønefoss var en av de første byene i Norge som fikk eget kraftverk og elektrisitet. Follum Træsliberi fikk i 1885 sin første generator for likestrøm som ga belysning til fabrikken.
Hønefoss by fikk gatebelysnig i 1896 med 36 glødelamper, som kostet byen 25 kroner stykke å drifte i året.
Hønefoss Skole, er den eldste skolen i byen, anno 1891, den nye bygningen med klokketårene ble påbygget i 1923.
Nordre Park (Norsideparken), er en grønn lunge ved Hønefossen. Parken ble anlagt etter den siste bybrannen i august 1878 som herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen.
Minnebautaen over de fallende i siste verdenskrig er reist her. Den er laget av Ståle Kyllingstad. Minnesteinen over dikteren Elling M. Solheim er også fint plassert i parken nede ved fossen. (Se rad 5)

Rad 3:
Hønefoss Bro, er bindeleddet mellom nordre og søndre del av byen. Den nye broen ble bygget i 1952 og er stattet den gamle trebroen. Se også bildet av det gamle brukaret. Her er også her laget flotte tagginger av kunstneren Børge Brekke. I fossen er "Oppgangssagaen" som er laget av skulptør Knut Steen. Ved broens nordre side finnes bjørnene Pekka og Lisa (bilde rad 5). De står som et tegn for porten til Vassfaret og er av Ståle Kyllingstad, en kjent billedhugger fra Hønefoss.

Rad 4:
Hønefoss Kraftstasjon ligger på broens søndre side. Her finnes også de gamle bygningene fra 1908, den nyere delen av anlegget sto ferdig 1. desember 1920. I dag restaureres og bygges om deler av disse praktbygningene ved fossen av Tronrud som også skal ha kontorer her.

Rad 5:
Begnabrua er en 216 meter lang steinbru over Ådalselva ved Hønefoss Stasjon. Dette spesielle byggverket ble vedtatt bygget i 1898. Den sto ferdig 1909 og har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og et på 10.7 meter som gikk over veien (før nyveien ble åpnet). Bilder av jernbaneskinnene og toppen på stasjonsklokken finner du i rad 9.
Bilde 2 og 3 er hentet fra fossen.

Rad 6:
Bilde 1 er av "Kornbindersken", laget av Asbjørg B. Borgfeldt i 1933. I tidligere tider sto den ved Hønefoss Bryggeri. Nå står den i nærheten av Søndre torg.
De andre bildene på denne raden er hentet fra Veien Kulturminnepark, Hringariki. Her er en reise gjennom 3000 år og hvor et gammelt langhus er gjenskapt.

Rad 7:
De tre første bildene er fra Hønengaten 34. En egenartet bygning som ble oppført av G. Thonsbraaten i 1930. Inngangspartiet her er prydet av 2 vakre gudinner, forbilde av gresk/romrsk skuptur. Disse skal stamme fra et slott i Scottland.
Hammerbrogaten 9 (i folketellingen 1900 står det Hammerbrogaten 95 med gårdsnummer 9), er en hjørnegård tilhørte i sin tid Hønefoss Meieri. Gården ble oppført i mur i 1879. Året 1900 bodde det i merieribygningen, foruten meierist og bestyrer Tore Ødegård fra Vestre Slidre, en gårsdgutt Syverin Andreassen fra Skoger, en meierske Karen Øvergård fra Stange, en husholderske Sofie Hval fra Norderhov, to butikkjomfruer Tora Lerberg og Kristine Andersen begge fra Norderhov og en tjenestepike Annette Olaussen fra Hole. Meieriet flyttet ut 1915. I 1920 etablerte Ivar Halvorsen Norsk Elektrisk Apparatfabrikk A/S i huset. I 1936 ble eiendommen kjøpt av cand.oecon. Bjarne Wathne, som allerede to år før hadde opprettet handelsskole sommen med Alf Frøhaug, Frøhaug og Wathnes handelsskole.

Rad 8:
Denne raden består av utsmykningeer på bygninger i søndre Hønefoss.
Kong Ringsgate 20 og 21 er to bygninger som gir et godt bilde av solide borgelrlig byggekunst tidlig på 1900-tallet. Nummer 21 ble bygget i 1911 av kjøpmann Nils Engelstad. Etter hans død 1946 bodde Helge Runer her sammen med Elisa Engelstad, datter av Nils Engelstad.
Kong Ringsgate 20 er det slottsrosa murhuset med innslag av perlegrå, bygget av arkitekt Peder Magnussen anno MCMXXIII (1923). Magnussen var en dyktig arkitekt som sto bak flere av byens eldre villaer.
Av bygårder har jeg tatt med Storgaten 2 bygget i 1920, en bankbygning der Hønefoss og Oppland Privatbank holdt til. I de øverste etasjene var det hotelldrift. Familien Haanes startet i 1920 hotelldrift i de øvre etasjen med en Café på gateplanet, Café Fønix, liten intim café hvor gemyttligheten rådet. Denne opphørte i slutten av 1960-tallet og dermed forsvand denne kontinentale "bierstube" fra Storgaten.

Rad 9:
Centralgården er fra 1911 ble oppført av Thorvald og Fridtjof Jørgensen. Deres monogram FJ og TJ står fremdeles i tårngavlen. Centralgården peker seg ut som et markant motiv i bybildet med sine nygotiske detaljer. Den ligger på tomten som tidlig på 1900-tallet var gartner Olsens løkke. Centralgården har også sin fortid som kino. Central kino holdt til i 1. etasje (hvor Samvirkelaget senere hadde forretning).
Det inngikk også et portrom hvor trappen førte opp til Central Pensjonat med sine 15 værelser hvor frøken Eskestand regjerte. Blant de faste pensjonærene var det lektor Norvik, en elegant mann med uklandelig antrekk. Han ble ofte sett runde hjørnet på vei til sin gjerning ved Ringerie Høyere Skole. En annen sprudlende gladgutt var Michael som med sine påfunn satt farge på gaten. "Michael i gata" var sønn av vaktmester Olsen og bodde i en leilighet i bakgården.

Jernbanen:
12.oktober 1868 rullet det første toget inn på Hønefoss Stasjon fra Drammen og helt til Randsfjord Stasjon. Strekningen ble kaldt Randsfjordbanen og var den femte jernbanestrekning i landet. Se for øvrig rad 5.

Rad 10:
er stort sett viet til Hønefoss Kirke, med unntak av statuen av Ringerikspiken men den kommer under statuer.
Hønefoss Kirke ble ble innviet 10. desember 1862. Den ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Et stort sjokk var det for hele lokalsamfunnet da brant kirken ned 26. januar 2010. Kirkesølvet inkludert det unike døpefatet ble reddet for det var oppvart i en safe.
Bilde nr 2 og 4 viser alteret som ble satt opp av brannrester etter kirkebrannen  Siste bildet er av den gamle kirken.

Kilder: Wikipedia, Digitalarkivet, Hus og historie i Hønefoss, Ringeriksavisa - lokalhistorie

Portrettfotografering med Nina Holtan

Hønefoss Kameraklubb inviterte til kurs/workshop i portrettfotografering med fotograf Nina Holtan fra Drammen.
Dette ble en utrolig inspirernde kveld for endel av klubbens medlemmer.

Først hadde vi en halvtimes innledning med bildevisning av hennes portretter, et tema hun jobber med fortiden, som hun kaller "det naturlige portrett".

Med et entusiastisk kroppspråk fortalte hun hvordan hun jobbet. Det viktige er at modellen føler seg trygg, Det blir derfor endel prat kanskje noen vitser mens hun hele tiden hadde kameraet riktig innstilt.
Når det gjelder lys vil hun ha mest mulig naturlig lys, være seg inne eller ute. Inne bruker hun mye lys fra vinduer. Ute foretrekker hun soloppgang/nedgangen mye, samt at hun legger merke til hvor skyene er, slik at hun kan fotografere når sola er bak en sky, da blir lyset mykere. Dette så sant det ikke ønskes veldig sterke kontraster i bildet. Hvis det er dårlige lysforhold reguleres det med iso'en. Det er viktig å bruke en stor blender i slik fotografering. Hun bruker også for det meste håndholdt kamera.

Vi skulle bestemme et tema, hvilke ansiktsutrykk modellen skulle ha. Det skulle fotograferes 5-8 bilder og det beste bildet skulle leveres inn til bildeanalyse etter fotograferingen. Det ble også gitt råd om hva vi kunne gjøre for å bedre kvaliteten og fremheve modellen. For å få det naturlig portrettet manipulerer hun ikke bildene, kun jobber med lys og skygger, evnt toner ned evt merker på jakker mm.

Jeg valgte tema "Glimt" og modellen min var Elin. Vi har jobbet endel sammen og hun er jo en utrolig fin modell å jobbe med.
Utstyret mitt er Canon EOS 60D, objektiv Canon 60 mm, Blender 2.8 - iso 100.
Her er noen av bildene mine. Etterbehandlet kun med lysne/mørkne verktøy, de ble croppet slik jeg liker dem (litt lite spennende kanskje). Har jobbet litt med fargene, og noen er i sort/hvit

Ingen tvil om at temeaet "Glimt" ble oppfylt her.

Etter hovedfotogaferingen tok jeg noen bilder av de andre deltagerne, for å utforske hva jeg kunne få ut av min makro 60 mm.
Jeg lagde også et temaf or meg selv:
Sort/hvitt og kun firkantete bilder, hvilket er et format jeg sliter litt med (er veldig "gyldne snitt i hode")

 En dialog mellom Elin og Carl Fredrik om hva hun har på brikken sin

 Marinne studerer sine resultater

  Frode sitter her modell for "sin fotgraf" og jeg snekfotograferte litt

Tema: Tankefull, nok en snikfotografering fra min side...

Dette ble en veldig lærerik kveld i klubben for oss alle, og ga absolutt et kikk mot litt mer fotografering av dette slaget. En utfordring for meg å se hva jeg kan få ut av min 60mm, foruten å ligge langflat på magen og fotografere blomster.

Litt lunsjsnadder eller til nisteboksen

Eggeomelett på en enkel måte
For en stund siden så jeg en link på facebook om hvor enkelt det var å lage denne omeletten. Den linken har forlengs forsvunnet så jeg har prøvd å gjennskape den, med det jeg har til rådighet denne formiddagen.
I den oppskriften på fb ble det brukt noen kakeformer og skinke husker jeg.
Jeg fant derfor fram noen muffinskopper jeg hadde stående, skinke hadde jeg ikke men en pakke med bacon ble tryllet fram fra fryseren.
Ingrediensen til 4 former:

• Bacon
• 1/2 løk
• 1 vårløk
• 2 egg
• 2 ss helmelk (bruk  det du har, vann går også utmerket)
• litt ost
• gressløk 

 Bacon, løk og vårløk ble stekt i pannen

 Mors gamle hjulvisp er alltid god å ha og sammen med eggene og melken ble det en fin "smet"

 Gaudaen ble hentet ut av kjøleskapet (kan fint bruke en ost med mer smak men det var den jeg hadde til rådighet idag. Takk Elin for svenskehandlen

 Dette ble fordelt i formene, akkurat passe til 4 former

 ... ja så var det årets gressløk, som tappert kjempet mot snøen ute (14. april - 1. sommerdag)

 Inn i ovnen. 180 grader i 15 minutter

 Ikke stek for lenge for da blir det litt tørt.

 ... og vips så var lunsjen ferdig, her dantert på litt salat med en god olivenolje og litt balsamico over,

Verdt et forsøk, smaker også yppelig kalde i nisteboksen eller som slitt smågodt til kvelds.

Et fasinerende møte med ulv

Jeg fikk anledning til å bli med en tur til naturparken Langedrag som ligger ved Tunhovd, ca 1000 m.o.h. (se linken). Det ble en fantastisk opplevelse - se dyrene/ulvene og studere deres kroppspråk...

Bildet viser Snorre og Gard

Dette ble et fasinerende møte med ulv og gaupe + selvsagt mange andre flotte dyr som
moskus, elg og rådyr m.fl. I dette innlegget vil jeg ta for meg ulvene.

Dette er Arn

For tiden er det 5 ulver på Langedrag. I den ene innhegningen (på 45 mål med fjell og skog) møter vi brødrene Gard, Snorre og Arn som er de "ville" ulvene. De er tildels sosialiserte men på en slik måte at de fortsatt har sitt skye vesen og det skal ikke mye til før de forsvinner, hvis de finner de besøkende truende på en eller annen måte. Først var vi inne hos de tre brødrene, etterpå fikk vi se fôring og samspill mellom ulvepasser Andrè og de to siste ulvene, Irgas og Varg.
På denne tiden av året er ulvene i brunst.

Vi har med oss Gro Saugerud som guide. Hun har jobbet på Langedrag i 8 år og har 

enormt mye kunnskap som hun deler med oss.

 Vi ser hele tidens ders voktsomme og skye vesen

 Av og til må nok litt demping til

Vi var inne hos de tre brødrene i en time.
Etterpå gikk vi opp til de "tamme" ulvene Irgas og Varg som skulle mates av dyrepasser Andrè. Her fikk vi ikke anledning til å gå inn.
Jeg fotograferte gjennom gjerdet så noen av bildene er litt uklare, dog jeg velger å vise dem, for dette fantastiske samspillet mellom ulv og menneske ga meg gåsehud.
Jeg lar bildene snakke for seg. 

 Utenfor gjerdet var det mange barn og voksne. Det ble lagt litt mat på noen av
gjerdestolpene hvor en av gutta forsynte seg... dette til stor gleder for barna som sto utenfor

Barna utenfor lagde ulvelyder og ulvene svarte... for en lyd. jeg formelig "så" fullmånen over hodet på meg

... så kom maten...

Ulvene fikk maten sin og roen senket seg atter over ulveinnhegningen

I en ny blogg vil jeg vise bilder fra gaupe og fjellrev.

Gulrot- og gresskarfrø brød

Hva med litt hjemmebakt, kanskje sette deigen på kvelden og ha nybakt brød til frokost,
jeg må nok si at det smaker kjempgodt med hjemmebakt, kontra kjøpebrød. Blir mettere og brødet holder seg mye lengere. Jeg setter deigen om kvelden i kjøleskapet og baker det ut på morgenen.

Her kommer oppskriften min. Fant oppskriften på nett men har tilpasset den litt selv. Det fine er jo at man kan bruke de meltypene man liker . Jeg er svak for rug og har derfor brukt det.

Jeg brukte:
- 1 kg mel (minst 500 gr siktet hvetemel) resten etter eget ønske - jeg brukte 250 fint sammalt rug    og 250 gr finmalt (ikke så mye grovt denne gangen, det blir jo endel fiber ved bruk av gulrøtter).
- 6 dl lunkent vann (jeg brukte kaldt da jeg skulle kaldheve dette over natten)
- 50 gr gjær
- 3 revne mellomstore gulrøtter
- 3-4 never gresskarkjerner
- 2 ts salt
- 1 ts sukker
- 2 ss olivenolje
Bland alle ingrediensene og elt godt (veldig viktig for sluttresultatet at deigen bearbeides skikkelig) Bakerbollen dekkes til. Heves til dobbelt størrelse (eller over natten, sjekk den før du legger deg og evt. slå den sammen hvis den har hevet seg litt mye, og bruk en stor bolle).
Bakes ut til 2 brød (jeg delte den i 4 små brød)
Pensle brødene med vann, dryss på gresskarkjerner og litt mel. Etterheves til dobbelt størrelse før den stekes på 225 grader i ca 40 min.
Her kan du selvsagt bruke nøtter, solsikkefrø eller hva du har lyst på.
Det er også å få kjøpt en "salatblanding" med litt av hvert. Kjempegod.