Rundtur Hønefoss - Nesbyen - Tunhovd - Kongsberg

I et anfall av "heteslag" denne junidagen, tenkte jeg at bilen var et kjølig sted å oppholde seg. Som tenkt så gjort, puttet Mille + litt mat i bilen og stakk fra Hønefoss med Nafbok og kamera. Bildene jeg har tatt er fra Tunhovd, Øygardsgren, Rødberg og Nore.

 Første stopp Gulsvik, et kjært sted fra "gamle dager" med påsketurer på fjellet.

 Vakre Hallingdal vil alltid være "dalen min" med sin nærhet til Hønefoss,
og mange turer med familien og senere "Ut i det blå turer" med jobben.
Her føler jeg meg hjemme, kan senke skuldrene og bare nyte naturen.

Jeg passerte Nesbyen uten å stoppe, og tenkte på mange hundeutsillinger i varmen.
Nesbyen måles jo ofte til Norges varmeste sted.
Neste stopp var Tunhovd. Her hadde jeg håpet å finne et koselig sted ved vannet
hvor Mille kunne bade og jeg kose meg med litt mat...

 Et vakkert skue, varmedisen lå over vannet, og det lå faktisk fortsatt litt snø i fjellene bak.

 Dessverret ble det ikke noen svømmetur her da det ikke fantes rasteplasser ved vannet,
men det var mange koselig hytter langs vannkanten. Dette må være den ulitmate hytteidyllen på fjellet.

Om det ikke var rasteplasser her var det sauer på Tunhovd og de ville gjerne slå av en prat.

 Denne var spesielt snakkesalig og vi hadde en dialog med hverandre.

 ... dessverre disse ville ikke hilse på meg, så ikke snurten av et eneste reinsdyr.
Det hadde jo vært gøy å fotografere en flokk med reinsdyr, iallefall en.

Idyll var det her i "bøtter og spann". Vannet var så klart at jeg så fisken svømme ved vannkanten.

Neste stopp var Øygardsgrend, her var det stor byggaktivitet. Ikkenoe hopp i vannet på Mille her heller. I det fjerne bak her ser du demningen som jeg skal kjøre over på veien ned til Rødberg

Øygardsgrend Fjellhandel, skulle nok ha tatt en tur inn, men det var sååå varmt ute og jeg ville ikke
la Mille ligge i bilen i denne varmen, derfor ingen handel her.

Det var en flott demning også med sidespor slik at det gikk an å stoppe og ta noen bilder.
Et fantastisk byggverk og begynnelsen på Numedalslågen som renner ut fra Tunhovdsjøen.

Det var bare å nyte den storslagne naturen.
Veien ned til Rødberg slynget seg nedover fjellsiden, dette må da være Østlandets svar på Trollstigen.

1918 besluttet Stortinget å bygge ut de store Nore-fallene i Buskerud, som staten hadde kjøpt opp allerede i 1907. Statens ambisjon var å forsyne hele det sentrale Østlandsområdet med kraft, i tillegg til å bruke det samme kraftoverføringssystemet for å fremme omfattende samkjøring og systemintegrasjon mellom de ulike elverkene i området. Planene innbefattet å bygge et kraftverk på Rødberg i Numedal, en overføringsledning til Flesaker i Buskerud og videre til Slagen ved Tønsberg, samt en ledning til Oslo med mottakerstasjon på Smedstad. Her vil vi i hovedsak beskrive ledningen til Oslo. I første omgang meldte Oslo Elektrisitetsverk, Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap, Vestfold Kraftselskap og Buskerud Elektrisitetsforsyning seg som kjøpere av Norekraft.
Prisen var 90 kroner per kW/år.

Byggingen av kraftverket startet i 1920, og etter kun kort tid var et firesifret antall mennesker engasjert i anleggsarbeidet. På Rødberg ble det bygget provisoriske kraftverk, skoler, boliger, veier, sykehus og butikker, og jernbanen opp til Rødberg og kraftverket stod klar i 1927. Nore kraftverk ble satt i drift med de fire første aggregatene i 1928.
(... og dette var litt historie fra NVE)

Når man ser disse bratte fjellsidene og kraftlinjene kan man nesten ikke forestille ser for hvilke fantastisk jobb dette var.
Ny og gammel tid møtes, bosettingen krabbet høyt i gamle dager. Da var det nok ingen strøm på gårdene her. Fint å se at den nye tiden møter gammel tid her og at genrasjonene bygger videre.

Tenkte jeg skulle klippe vekk kraftlinjen her, men den tilhører
historen og kontrastene i tidsperspektiv.

I svingen her møtte jeg en stor lastebil, heldigvis hadde jeg kjørt litt til side for å ta
bildene så den kom forbi meg, men trangt var det.

 Utstikten ned til Rødberg

"Ja, her vil jeg bygge og her vil jeg bo..."

 Endelig fant vi et koselig sted elvebredden hvor Mille fikk seg en dukkert og jeg litt mat...

"Verden" var reddet he he...

Tru hun koste seg i vannkanten? Dette var en herlig dukkert etter mange timer i bilen

Håper dere klarer å lese teksten på stenen som står utenfor kirken. Skal si de var tøffe disse gamlekara som brant for sine saker.

Kirkemuren, et byggverk i seg selv.

"Herunder hviler støvet af afdøde Knud Olsen Frogne, født 2 marts 1795 Død 24 desember 1896"

"Gunnild Herbrandsdatter Nore. Født i november 1791, død 13 february 1873. Fred med dit støv, velsignet ære dit minde"
Jeg syns disse gamle gravkorsene er noe fantastiske kunstverk.

Et kart over runden jeg tok, det ble til sammen ca 34 mil... kanskje litt langt for en dagstur i solvarmen, men en flott tur og en jeg har hatt lyst til å ta lenge. I etterpåklokskap burde den ha vært over to dager for å få med alt fra "Middelalderdalen Numedal".

Dette bildet har jeg ikke tatt, dessverre oppdaget jeg det litt sent og fikk ikke fotografert det, derfor stjålet det fra nettet. Håper jeg blir tilgitt.

Syltetøy av Aronia/Svartsurbær

Aronia, eller svartsurbær som det oftes kalles er en bærsort som ikke er veldig alminnelig å bruke her i landet. Dog sakte men sikkert oppdages dens fortreffelighet innen smak og helse. Bærene er fulle av antioksidanter, 10 ganger med enn blåbær.
De inneholder også vitaminene A, E, B2, C og vitamin P.
Hvis du ønsker å vite mer gå inn på denne linken.
Aronia er en prydbusk som mange har i hagene sine,og jeg sikker på at det blir en i min hage til våren.
Jeg har akkurat oppdaget disse bærene og må si at jeg har blitt helfrest, både på smak og helsevirkninger.

Husk disse bærene er ganske sure og blir søtere etter en frostnatt. Mine fikk en natt i fryseren.


Her er en oppskrift på syltetøy:
Jeg fant den på nettet som jeg gjerne deler videre med dere, jeg fulgte oppskriften ganske nøye:

1,5 kg bær
0.5 kg epler (jeg valgte noen norske som jeg plukket selv) de var litt sure.
Ingefær ca 1,5-2 cm tommelstykkelse (jeg brukte litt mindre, men det var for at jeg ikke hadde mer)
1 dl rødvin (kan erstattes med vann)
4 dl vann
Ca 750 gr sukker sto det i oppskriften men jeg brukte ca 500 gr. prøv deg fram, det kommer litt an på hvor søtt du ønsker syltetøyet ditt.
1 pk syltepulver (jeg brukte Jam)
Saften av 1 sitron (i oppskriften) jeg bruket bare av en halv sitron.

Rens bærene, skrell eplene og skjær de i små biter. Skrell og hakk ingefæren smått og dryss over. Slå på vann og rødvin og la det småkoke i ca. 20 minutter. Rør av og til. Jeg tok en liten runde med stavmikseren (men litt forsiktig da jeg ikke ville ha mos bare litt bedre knuste bær). Det er en smaksak.
Tilsett sukker og syltepulver etter anvisning på pakken og gi det et oppkok. Smak til med sitronsaften.
Fyll på rene varme glass. Skal de oppbevares i fryseren må ikke glassene fylles helt fulle.

En "høydare" til ost...
Lykke til...

I beverens rike

En spennende og fin tur sammen med fotovenner inn til beverens rike - Randselven renner fra Jevnaker og møter Begna i Hønefoss. Vi bor virkelig omtrent "i det våte element" her på Ringerike.
Vi krysser en liten gammel bro som er inngangen til gammelskogen og beverens eldorado her ved Viul.

Dette er et et område hvor gammel industrihistorie råder. Samfunnet ved Viul ble grunnlagt på slutten av 1500-tallet, da man var kjent med mist 4 sager her. Etterhvert ble Viul Træsliperi anlagt i 1893 og har vært veldig betydnigsfull for utvikling av kraftproduksjon, og som arbeidsplasser gjennom tidene. Rester av svunnen tid dukker opp på flere av steder.

På bildet her ser man restene av den gamle taubanen fra ca 1910 som fraktet ballene med tremasse fra Viul og opp til Randsfjordbanen på Eggemoen.

Her er det mye gammel vegitasjon og et spennende sted og utforske både for fugle og dyre elskere.

Dette er et historisk sted som jeg håper blir vernet og tatt vare på for etterslekten. Det står gamle strømmaster ute i elva, noen mente at disse burde fjernes, men de står der som minne om gammel tid så  jeg håper virkelig at de blir stående til de selv råtner "på rot". Dog de har stått i mange år så de tåler nok noen til.

Her ser vi rester av den gamle taubanen.
Det hadde regnet i et par dager så fargene langs elven var skarpe og fine og grønnfarger i alle valører møtte oss, duggen steg opp fra elven så det var rene eventyrstemningen.

 Beverboligen fant vi, men dessverre viste ikke beveren seg denne gangen.

Beveren er semiakvatisk pattedyr som trives i temperert klima, der de er kjent som naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere. De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. Beveren kan være neddykket i ca. 15 minutter og svømme mer en 750 meter før den trenger påfyll av luft.

...og her hadde den vært på ferde bare noen få meter fra stien hvor jeg sto.
Beveren lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 meter i diameter og huse 2-3 familier, med høyst 8-10 individer.

 Vi tok en kaffepause og praten gikk livlig ved elvebredden, mens vi håpet og speidet etter dette svømmende flotte dyret...

...vi så ikke beveren denne dagen, så jeg vil tro det blir flere turer inn til dette idylliske stedet ved Randselva. Dog en svane dukket opp i tåkedisen som lå over elven så det ble et lite plaster på såret.