Italienske kjøttboller

Jeg er en ihuga seer av matprogammer, og tar gjerne fram kaserollene og forsøker meg... noen ganger med "ymse" hell, men denne oppskriften traff  meg rett i hjerterota og jeg deler den gjerne med dere.
For den som har lyst til å prøve, her er oppskriften:

Man tager til 4 personer:
1 middels stor løk (jeg brukte 2 stk sjalottløker)
4 fedd hvitløk (kan selvsagt justeres etter smak eller unnlates for de som ikke liker det)
Dette skal kuttes smått opp og stekes i olivenolje slik at det blir blank (ikke brun). Dette gir løken en rundere smak.
2 skiver loff, skal deles opp uten skorper og bløtes i
3/4 dl melk
2 ts knuste fennikelfrø
50 gr revet pamesan
Når du har alt dette klart finner du fram bollen og putter oppi
6oo gr kjøttdeig/karbonadedeig
salt og pepper

Husk alltid å smake på deigen... så litt ekstra smaktilsetning (etter min smak); et kryst med sitron, litt mer salt og pepper og god neve med fersk basilikum så fram med stekepanna.
Italienske kjøttboller skal være litt større enn de greske men ikke som norske kjøttkaker, en melloting ser bra ut.

Tomatsausen:
1 boks hakkede tomater
2 dl rødvin
salt og pepper
basilikum
Kjøttbollene ble lagt forsiktig over i jernpanna.
Tomater og rødvin opp i stekepanna for å koke ut alt det gode i bunnen, den var litt tam i smaken (for meg) så litt sitron, sukker en halv buljonterning og tabasco gjorde susen.
Denne blandingen helte jeg over kjøttbollene og lot de stå å trekke et kvarters tid på svak varme.Mine beste kjøttboller ever.... 

Gryten kan settes på bordet som en del av et tapas opplegg eller serveres med pasta, med basilikum og revet parmasan over.

Bon Appétit.

Fra foto til akvarell

Det beste jeg vet er når jeg kan kombinerer mine to store lidenskaper, foto og maling. Jeg har med meg kameraet mitt ut nesten hver dag, og det blir mange bilder i noe "ymse" kvaliteter. 
Når jeg får opp fotoene på pc'en dukker det av og til opp et bilde som jeg har lyst til å jobbe videre med.

Her om dagen var jeg en tur på Hringariki, Veien Kulturminnepark.
Dette er et sted hvor det er funnet gamle viking-graver. Det er også bygget et langhus på stedet. Et spennende sted å ferdes med kamera, og spesielt med vidvinkel slik at bildene kan få et annet perspektiv.

Dette likte jeg veldig godt og gjorde det om til sort/hvitt

Dette ville jeg tegne. Påskesola skinte fra klar himmel og jeg fant fram skisseblokk og blyant, samt en stor tekopp. Med dette utstyret satt jeg meg god til rette i solveggen. Det ble en løs skisse men jeg så fort at denne ville jeg jobbe videre med...

Fikk jo litt "blod på tann", og så for meg en akvarell med dette motivet. Jeg har akkurat avsluttet et akvarellkurs i regi av Ringerikes Malerklubb, og er nok derfor for tiden i et veldig akvarellmodus (til tross for at jeg anser akryl for å være mitt medium)

 ... og her er det ferdige resultat...

Akvarellen er malt på 400 gr. Hahnemühle papir og er 30x40 cm uten ramme. Jeg har montert den inn i sort passepartout og ramme, det kan hende det vil bli endre etter påske når butikkene åpner.
Det var den eneste jeg hadde for hånden.
Det kan nok hende det blir flere bilder av dette motivet, jeg har lyst til å utabeide tegningen litt mer også kankje med kull og pastell neste gang

Den er til salgs kr. 1.800,- inkl ramme.
Interessert at kontakt.

Prosjekt nostalgi - transport

Videregående fotokurs med Ole Magnus Grønli i regi av Hønefoss Kamera Klubb. Kurset legger stor vekt på bildeoppbygging og at bildene skal fortelle en historie
1. oppgave er nå innlevert og kommentarene mottatt fra kursleder er arkivert i mitt hode. Vi skulle levere inn 3-5 bilder i et selvvalgt prosjekt.
Dette syns jeg var spennende og valgte tema NOSTALGI hvor jeg framover kan lage forskjellige underprosjekter.
Mine innleverte bilder ble disse:

Bilde 1: Husk dere kan klikke på bildene for å få de større og i et slide visning
Jeg tok en tur til Kistefos Museet og ruslet rundt med kameraet mitt. Tok endel bilder av bygninger og skulpturer men fant at dett passet best til transport, kanskje litt på siden, men for å lage kraft trengs turbiner.

Kommentar fra kursleder var at det var et bra bilde, og det  fortalte en historie. 

Bilde 2:
Disse bilene fant jeg på Røsholmstranda, parkert under restaurantens terasse. For meg satt dette meg tilbake til barndommen til sønnen min.
Kommentar: Stigebilen ødelegger for det negative rommet.
Jeg tok en ny tur ut dit og forsøkte bildet fra andre vinkler og rokkerte litt på bilene, men det ble ikke bra... Jeg dropper derfor et redigert bilde og tok med meg lærdommen videre...

Bilde 3:
Dette er fotografert på kafébesøk i Oslo, nærmere bestemt i de spennende lokalene på Kirkeristen Se blogginnlegg Nostalgi bygninger.
Kommentarer: Et bra bilde med en spennende vinkling, men beskjærinen av toppen ødelegger for helheten.

Her er bildet med endringene. Jeg ser jo helt klart hva han mente.

Bilde 4:
Bildet er hentet fra Motorhistorisk Klubb, Ringerike og Omegn.
Bildet er av en dressin.
Kommentar: Et bra bilde som forteller en historie, men pedalen bør stå i en annen vinkel da den ødelegger for det negative rommet.

Et nytt besøk med kommentarene i bakhodet. Det var ikke enkelt da dressinen var låst med kjetting og pedalen satt fast. Jeg forsøkte da med andre vinkler, og dette ble resultatet. Pedalen er litt bedre plassert men kanskje ikke bra nok... men lærdommen tar jeg med meg videre :-D

Bilde 5:
Et gammelt tog.
Kommentar: Venstre siden av bildet har for mye "luft" og lykten for for for fremtredene. Litt mer av togets lengde bør komme med..

... og her er justeringene...
Ser jo helt klart at dette ble bedre.

Et fint kurs som setter bildeoppbyggingen i høysete, utrolig lærerikt.








Når jeg var der for å ta nye bilder, ble det noen flere detaljer som også passer til temaet:

... og til slutt dette, fra Eggemoen:

Det blir nok flere transport bilder en annen gang...
Håper dere likte bildene og legg gjerne inn noen kommentarer.

Kirkeristen i Oslo

Som et ledd i mitt prosjekt "Nostalgi" ble det en Oslotur med min fotoglade venninne Elin. Målet for turen var en tur til Foto Video for innkjøp av en ny "gave" til meg selv. En vidvinkel har lenge stått på ønskelisten, og nå var tiden og påskuddet til nyinvesteringen inne.

Med nytt objektiv på kameraet forlot jeg butikken... dette måtte jo testes ut øyeblikkelig så turen gikk til Kirkeristen. Dette er jo et fantastisk område som grenser til Stortorvet.
På veien ned til Stortorvet passerte vi denne herlige byginngen fra tidlig 1700-tallet

Stortovets Gjæstegiveri

Dette området har en spesiell historie for meg da min oldemor startet blomsterforretning i Basarene, Dronningensgate 27 rundt år 1900. Jeg har ikke funnet papirene som stadferster dette så det blir nok en ny tur til Riksarkivet i løpet av sommeren.
Bilder her har jeg funnet i Osloarkivet er fra den tiden:

Dronningensgate 27 bildet er fra ca 1900, på den tiden oldemor Agnete startet forretningen sin her. (Hun var opprinnelig fra Bohuslän i Sverige men giftet seg i Norge og bosatte på Jar i Bærun),

... og her er hun som nr. 3 fra venstre. Bildet er tatt ved forretningen

Her er mine bilder fra samme stedet, tatt med min nye vidvinkel

 Fra bakgården av Kirkeristen

 Fra forsiden ut mot Dronningensgate, det var nok her min oldemor hadde butikken.

Det vil nok stadig dukke opp nye bilder i "Nostalgiprosjektet" mitt,
både bygninger og andre vinklinger.

Fra gamle familiealbum til pastell tegning på veggen

Et portrett av min far
I de fleste hjem ligger det små gullgruver i form av familialbum. Disse forteller våre forfedres historie, iallefall etter at fotografieapparatet ble mer eller mindre allemannseie.
Jeg har et par/tre av disse albumene. Bildene er i sort/hvitt og stort sett i størrelse 3x5 cm, noen i ganske bra kvalitet og andre mer eller mindre diffuse... men hva gjør vel det. Dessverre har ikke albumene rettmessige eiere vært så flinke til å skrive tekster til bildene slik at vi som etterkommere sitter med en haug ukjente ansikter... og dessverre så lever de jo ikke  langer slik at vi kan få skrevet historien.

I et av min fars album er det mange bilder fra Holleia/Aklangen, ett skogsområde mellom Hønefoss og Tyristrand, her fant jeg dette bildet av far.
Min bestefar kom fra Tyristrand så dette var et naturlig sted for ungdommen under krigen å møtes.
Albumet fra årene på skauen under krigen har fenget meg og jeg begynte  å scanne de beste bildene, bl.a. dette bildet som jeg ønsket og forevige i et annet format og jobbe videre med.
Far var en ihuga friluftsmann og tilbrakte mang en time sammen med brødre og venner "på skauen".
Bildet er tatt i 1941 og far var 28 år gammel.

Portretter er ikke akkurat den enkleste kunstformen, så da jeg ble med på et tegnekurs i regi av Ringerkes Malerklubb med kunstneren Børge Brekke som kursholder ville jeg forsøke meg på portrettet av far.
Det skal sies at jeg "rev meg i håret" når Børge snakket om slagskygger, kjerneskygger og mange andre skygger, men jeg syns det var spennende og utfordrende.
Ved kursets slutt så fars portrett slik ut

Slik lå bildet i skisseblokken min til jeg nå fikk lyst til jobbe videre med den på egen hånd.
Etter endel justeringer ble det slik

Bildet ble overført til farget kartong da jeg ønskset et annet uttrykk og ved help av av en hvit pastellblyant fikk jeg det resultatet som jeg på dette tidspunkt ønsker meg.

Idag ser fars portrett slik ut, det er på grå kartong i størrelse ca 25x35 cm. Det er utført i blyant og hvit pastell.

Hvis far hadde levd ville han ha vært 100 år i år. Han ble 90... like klar i hodet og med sterke meninger.

Jeg tar gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Det er det jeg lærer av. Et bilde blir vel aldri helt ferdig, så jeg ser ikke bort fra at det fortsatt vil bli noen endringer på det...

Sara fra foto til pastell tegning

Her vil jeg presentere familien lille sjarmtroll. Sara er en langhåret dachs og tilhører min datter Jorunn og jentene hennes. Hun er en unghund med futt og fart.



Bildet viser Sara og Frida mitt barnebarn.




Legger ved noen flere bilder av henne (Sara)

 Disse  bildene av Sara er tatt i hagen hos min søster Inger.

Sara og tibben til Inger, Juna, disse to er omtrent like gamle, under et år gamle.

Jeg fikk lyst til å forsøke meg på en tegning med litt action og fant dette bildet av Sara

Her leker jeg med Sara og kongen til min lagotto.
Den er i største laget for ei lita dachefrøken, men hun syns det var kjempegøy.

Jeg begynner alltid med en løs skisse for å få inn bevegelser og uttrykk

 

Denne ville jeg ha over på farget kartong og gjorde i stand et ark på ca 25x35 cm.

Bildet overfører jeg slik at alle detaljene fra skissen kommer med.

 Gråblyant og pastellblyanter er redskapet, har fått veldig sans for å jobbe med pastellblyanter.

Det ferdige resultatet ble slik og jeg har fått mersmak på denne kunstformen.
Det blir nok flere paselltegninger fra min hånd.

Gi gjerne tilbakemeldinger, ris og ros hjelper på utviklingen min.

Tegning med blyant, kull og pastell

Høsten har gjort sitt inntok utendørs, og da begynner den kreative åre å boble litt under skinnet.
Fikk en forspørsel om å tegne Ozzie for en god stund siden. Etter endel samvær med denne skjønne blandingshunden med bl.a bouvier gener, hvilket ikke er vanskelig å se
Matmor sendte meg et bilde hun hadde tatt mens han satt
nyklippet og fin på bordet...
Han var jo utrolig søt der han satt men jeg følte jeg mått ha noe mer for å få til et uttrykk.
Da vi trener sammen tok jeg med kamera på treningen noe måneder senere for å få litt mer å jobbe med.

Det ble et mer "bustete bilder som viser litt mer hans personlighet... Dette ble utgangspunktet til det første tegneutkastet.





Som oftes sitter jeg i go'stolen med skisseblokka på fanget, og et foto av objektet. Føler da jeg får en mer avslappet strek på den måten.

Dette ble første utkastet med en enkel strek hvor jeg konstentrer meg mest om lys og skygger, ikke mye strukterer her...

Neste skisse blir litt mer detaljert, men jeg ville gjerne ha med litt blikk også og tok nok en gang med kamera på neste trening og knipset dette bilde av go'gutten Ozzie

Han er jo utrolig søt, og det var øynene hans jeg var på jakt etter.







Jeg overførte nå skissen til et større format og det jeg hadde lyst til å jobbe på. Jeg har alltid likt pastell og kull på farget bakgrunn og fant nå fram et brunt tegneark.

Det ble endel korrigeringer før jeg kom fram til det enderlige utkastet, som jeg syns jeg kunne gi bort.

Dette var utfordrende og morsomt. Det har gitt mersmak så det blir nok flere gjennom lange og mørke vinterkvelder.

Dessverre glemt jeg å fotografere da tegningen ferdig innrammet.
Tar gjerne i mot ros og ris i meldingsfeltet her.
Det er det jeg lærer av.

Tørking av kantaraller

Matauke av høstens lekkerbisker er nyttig og morsomt...
Stort sett sier man at skogen "bugner" av skogens gull, kantareller...
men ikke i år her på østlandet, takket være en flott og varm sommer. Jeg var nå så heldig at jeg kom over et lite knippe av go'sakene på dagens hundeluftetur.

Kurven er ikke stor, men det ble nok til en herlig soppstuing til kveldens lammekoteletter, og litt til tørking for senere kveldsretter.

Vel tilbake, og på plass i den fine oktobersola ute på terrassen koste jeg med herligheten... Rensing må til, egntlig lurt å gjøre det ute i skogen, men jeg hadde ikke med meg børste.
Jeg hadde bare en hundepose i lomma som jeg fylte med soppen. (Hundeposer kan brukes til mangt). Kurven sto i bilen slik at jeg fikk lagt de over.
Sopp trives ikke godt i plast, den blir fort slimete og ødelagt...

 ... litt rensehjelp hadde jeg også... men det smakte visst ikke så godt så den havnet tilbake på gulvet. Noen stor sopphund er nok ikke Ahura...

Ser da lekkert ut der de ligger og skinner i sola...

Etter å ha lagt tilside det som skulle fortæres på kvelden, satt jeg igjen med det som skulle tørkes.

Stekovnen på 50 grader varmluft, med en glippe på døren, slik at fuktigheten forsvinner ut (og gir en herlig duft som sprer seg på kjøkkenet...

 Etter noen timer har de minket i størresle men lukten er like iherdig....

På glass med herligheten og den holder seg i lang tid...

Jeg har faktisk traktkantraller som har ligget på tett glass i 2 år, de er like fine enda...
Ta vare på høstens lekkerbisker fra skog og hage... så blir det mange fine stunder senere.