Tørking av kantaraller

Matauke av høstens lekkerbisker er nyttig og morsomt...
Stort sett sier man at skogen "bugner" av skogens gull, kantareller...
men ikke i år her på østlandet, takket være en flott og varm sommer. Jeg var nå så heldig at jeg kom over et lite knippe av go'sakene på dagens hundeluftetur.

Kurven er ikke stor, men det ble nok til en herlig soppstuing til kveldens lammekoteletter, og litt til tørking for senere kveldsretter.

Vel tilbake, og på plass i den fine oktobersola ute på terrassen koste jeg med herligheten... Rensing må til, egntlig lurt å gjøre det ute i skogen, men jeg hadde ikke med meg børste.
Jeg hadde bare en hundepose i lomma som jeg fylte med soppen. (Hundeposer kan brukes til mangt). Kurven sto i bilen slik at jeg fikk lagt de over.
Sopp trives ikke godt i plast, den blir fort slimete og ødelagt...

 ... litt rensehjelp hadde jeg også... men det smakte visst ikke så godt så den havnet tilbake på gulvet. Noen stor sopphund er nok ikke Ahura...

Ser da lekkert ut der de ligger og skinner i sola...

Etter å ha lagt tilside det som skulle fortæres på kvelden, satt jeg igjen med det som skulle tørkes.

Stekovnen på 50 grader varmluft, med en glippe på døren, slik at fuktigheten forsvinner ut (og gir en herlig duft som sprer seg på kjøkkenet...

 Etter noen timer har de minket i størresle men lukten er like iherdig....

På glass med herligheten og den holder seg i lang tid...

Jeg har faktisk traktkantraller som har ligget på tett glass i 2 år, de er like fine enda...
Ta vare på høstens lekkerbisker fra skog og hage... så blir det mange fine stunder senere.