tirsdag 20. august 2019

Vassfaret i mitt hjerte...



 Denne plassen heter "Søndre Lie Skog"
Enkelte ganger føler jeg at jeg må ha fred og ro rundt meg, da blir det som regel en avstikker ut i naturen/fjellene i nærområdet hvor jeg bor. Denne gangen ble det Vassfaret. Her var vi som oftes i høst og påskeferier i min barn/undom. For det meste på Hallingdalsiden av Vassfaret men også på Valdres siden.
Jeg hadde kun med meg min faste følgesvenn hunden Mille, kameraet, 2 stk Gresk youhurt (fra Kiwi) og en flaske Farris, tydelig at dette er en impulstur.
Første stopp var en bro over Ursula, elven som bukter seg nedover dalen mellom fra Hedalen til. Dette var ved Lindelia.
Vakkert ligger gårdene til, oppover veien til Hedalen.
Ingen tvil innover i Vassfaret ville jeg denne dagen og målet var Aurdalsfjorden. Der har jeg aldri vært tidligere, så jeg var kjempespent på omgivelsene,
og de skuffet ikke.

Kilde Wikipedia:

Vassfaret
(av vassdrag) er et område mellom Hedalen i Valdres, Hallingdal og Ringerike som er definert forskjellig av brukere fra de omkringliggende områdene. I dag blir navnet stort sett brukt om dalen mellom Hallingdal og Valdres, fra Tjernsvollen/Endresætra eller Strøsdammen (Strøen) og til og med Aurdalen (Aurdalsfjorden) eller Mana. Dagens landskapsvernområde i Vassfaret er omtrent sammenfallende med dette.

Veien innover mot Aurdalsfjorden ga den ene flotte naturopplevelsen etter hverandre. Det ble mang en stopp for å nyte øyeblikkene.
På venstre side av veien lå fjellene som skiller Hallingdal og Aurdal
fra hverandre. Her med Dyttholsfjellet.
Det er litt rart å tenke på, på den andre siden av fjellet har jeg tilbrakt
mang en påskeferie med familien min.

Man antar at det var i disse traktene at den kjente slagbjørnen «Rugg» voks opp. Gjetergutten Johan Sagadalen var bare 13 år da han døde av skader han fikk i møte med bamsen ved Blåfjellhaugene i 1906. Johan var i området og gjete sau sammen med sin to år eldre bror Andreas. En versjon av hendelsesforløpet er at Johan lekte seg med å hoppe fra stein til stein, og plutselig havnet oppå en brunbjørn som lå og sov. Bjørnen bråvåknet, reiste seg og traff gutten med labben. En annen versjon er at Johan gikk rett på bjørnen, som lå og voktet et bytte. Johan ble båret ned til setra av Ole K. Hilde, og behandlet av jernbanelege Saxelund som ble hentet opp til Domfetsetrene fra arbeidet med byggingen av Bergensbanen. Gutten ble fraktet ned til bygda på båre, kjørt med hesteskyss til Gulsvik, dampbåt til Krøderen stasjon og tog til Drammen, hvor han døde en måned senere på Drammen sykehus. En minneplate er satt opp ved Blåfjellhaugene der tragedien skjedde.

Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 i Sør-Aurdal) var en norsk journalist, skribent og forfatter. Det meste av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.
Fønhus bygde i 1926-27 hjemmet Nissebakken, nær barndomshjemmet. Nissebakken er fremdeles i familiens eie, og er tilgjengelig for besøk.

Aurdalsdammen ble bygget i 1912.
"En hund etter vann", Mille ble helt på styr da hun luktet vann,
etter et par timer i bilen.
Etter en god pause med litt mat, drikke og Mille fikk seg en dukkert eller to,
var det på tide og vende snuten hjemover.
Myrlendt terreng var det langs veien, utrolig vakkert og sikkert mye multe,
men jeg så ikke etter den.
Tid for litt nærbilder av flotte steine og vegetasjonen, det ble til og med litt tyttebær. Vassfartyttebær til julematen hører sjeldenheten til.
Siste stopp på veien hjem ble et grøftekantbilde fra Sperillen,
utrolig til blomstring langs veiene i sommer.

Det blir helt opplagt et par turer til denn høsten (håper det tar lang tid før snøen kommer). Må jo en tur på Hallingdals siden også.
Det er rart med barndommens minner, de slukner ikke.


4 kommentarer:

Foto og digital kunst - øyet som ser...

Digital kunst , kultur og kommunikasjon skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet, evne til formidling o...